En budsjettmal i Excel gir deg et fast sted å samle inntekter, regninger og småkjøp som ellers lett blir borte blant postene på kontoutskriften. Du trenger ikke et omfattende regneark med mange faner. Et enkelt månedsbudsjett med tydelige kategorier, summer og plass til faktiske utgifter er nok til å komme i gang. Målet er å lage et ark du faktisk bruker når strømregningen kommer eller matkontoen begynner å bli tom.

Slik setter du opp en budsjettmal i Excel

Begynn med en tom arbeidsbok, og gi det første arket navnet «Månedsbudsjett». Skriv kategoriene i kolonne A. Bruk kolonne B til budsjetterte beløp, kolonne C til faktiske beløp og kolonne D til avvik. Sett måneden øverst, slik at du alltid ser hvilken periode tallene gjelder.

Del radene i to tydelige områder for inntekter og utgifter. Under inntekter fører du lønn etter skatt, eventuelle ytelser og andre beløp du forventer å få inn. Under utgifter legger du inn bolig, strøm, mat, transport, forsikringer, abonnementer og øvrige kjøp. Gi også sparing en egen rad, slik at du setter av penger til den før resten fordeles. Budsjett Banken erstatter ikke behovet for å tilpasse kategoriene til egne inntekter, utgifter og sparemål.

Formater beløpscellene som valuta med kr og eventuelt uten desimaler for å gjøre arket ryddigere. Tilpass kolonnebredden så hele kategorinavnet vises. Lagre deretter en kopi uten utfylte beløp som utgangspunkt for senere måneder. Da slipper du å bygge opp strukturen på nytt hver gang.

Hvilke tall bør du bruke i budsjettet?

Et brukbart budsjett bygger på det du faktisk pleier å bruke, ikke bare det du håper å klare deg med. Finn fram kontoutskrifter for de siste to eller tre månedene. Se særlig på matbutikker, transport og småkjøp. Én enkelt måned kan gi et skjevt bilde hvis du nylig har hatt ferie, flyttet eller betalt en stor regning.

Bruk inntekten som kommer inn på konto etter skatt. Har du varierende lønn, kan du ta utgangspunkt i et forsiktig anslag og justere når lønnsslippen er klar. Vent med å regne inn overtid eller ekstravakter til du vet hva du får utbetalt.

Skill også mellom faste og variable utgifter. Husleien er vanligvis enkel å legge inn, mens strøm og mat må anslås. Setter du matbudsjettet til 4 500 kr, men kontoutskriften jevnlig viser 5 500 kr, bør du enten øke rammen eller bestemme konkret hvilke innkjøp du vil endre.

Bruk enkle formler som du kan kontrollere

Formler sparer deg for gjentatt hoderegning, men oppsettet bør være enkelt nok til at du forstår resultatet. I en norsk Excel-versjon kan du summere beløpene fra B4 til B7 med formelen =SUMMER(B4:B7). Gjør det samme for utgiftsradene. Beregn deretter hvor mye du har til overs ved å trekke utgifter og planlagt sparing fra inntektene. Hvis sparingen allerede er med i utgiftssummen, skal den ikke trekkes fra en gang til.

Avvikskolonnen trenger en tydelig regel. For utgifter kan du bruke budsjett minus faktisk beløp. Står budsjettet i B12 og det faktiske beløpet i C12, blir formelen =B12-C12. Et positivt tall betyr da at du har brukt mindre enn planlagt. For inntekter kan du snu regnestykket, slik at høyere inntekt enn forventet også gir et positivt avvik. Budsjett mal excel, som har egne kolonner for planlagte og faktiske beløp, gjør det enklere å se hvilke kategorier som avviker fra planen.

Kontroller formlene med noen enkle prøvebeløp før du begynner. Setter du budsjettet til 1 000 kr og faktisk forbruk til 800 kr, skal utgiftsavviket bli 200 kr. Bruker Excel engelske funksjonsnavn, heter summeringsfunksjonen SUM i stedet for SUMMER.

Gi sjeldne regninger en fast månedlig plass

Regninger som kommer én eller noen få ganger i året, blir lett oversett i et budsjett som bare tar hensyn til neste lønning. En årsregning på 6 000 kr tilsvarer 500 kr per måned. Før dette som en månedlig avsetning, og flytt gjerne beløpet til en egen regningskonto. Slik setter du av pengene før betalingsfristen nærmer seg. Er det kort tid til regningen forfaller og kontoen er tom, må du sette av mer de første månedene.

Bruk samme metode for andre kjente utgifter, som årlige medlemskap, service på bilen eller julegaver. Beløpene trenger ikke være helt presise fra starten. Et anslag basert på forrige regning gir et konkret utgangspunkt som du kan justere senere.

Pass på at du ikke teller samme utgift to ganger. I månedsbudsjettet kan du føre avsetningen som en planlagt bruk av inntekten. Når årsregningen betales med pengene du allerede har satt av, må betalingen holdes atskilt fra månedens nye forbruk. Skriv gjerne en kort merknad i kategorinavnet, for eksempel «Bilforsikring, månedlig avsetning».

Følg opp budsjettet med en kort ukentlig rutine

Velg et fast tidspunkt for oppdatering, for eksempel søndag kveld. Åpne nettbanken og oppdater kolonnen for faktiske beløp med ukens utgifter. Du kan registrere hver handel i et eget ark, men et enkelt budsjett fungerer også med samlede beløp per kategori. Velg et detaljnivå du rekker å vedlikeholde.

Se først på kategoriene du fortsatt kan påvirke denne måneden. Husleien er allerede avtalt, mens restaurantbesøk, klær og enkelte fritidskjøp kanskje kan vente. Har du 1 200 kr igjen på matbudsjettet og ti dager til neste måned, har du et konkret beløp å planlegge innkjøpene etter.

Betaler du med kredittkort, bør kjøpet føres når det skjer. Betalingen av kredittkortregningen skal ikke registreres som en ny forbruksutgift hvis kjøpene allerede er tatt med. Renter og gebyrer føres derimot separat. Overføringer mellom egne kontoer er heller ikke nye inntekter eller kjøp og bør holdes utenfor forbrukssummen.

Tilpass budsjettmalen i Excel når måneden er ferdig

Ved månedsslutt sammenligner du planen med de faktiske tallene. Undersøk de største avvikene først. En uventet tannlegeregning krever en annen justering enn et matbudsjett som sprekker hver måned. Tannlegeregningen kan være en grunn til å bygge opp en større reserve, mens gjentatte overskridelser på mat tyder på at rammen eller handlevanene må endres.

Gjør klart budsjettet for neste måned ved å kopiere arket og gi kopien et nytt navn. Behold kategorier og formler, men slett de faktiske beløpene. Gå deretter gjennom planlagte utgifter før du viderefører de gamle budsjetttallene. En måned med ferie, skolestart eller flere bursdager trenger gjerne en annen fordeling enn en vanlig arbeidsmåned.

Har du for eksempel 32 000 kr i inntekt og har fordelt 30 000 kr til utgifter og sparing, gjenstår 2 000 kr. Bestem hva beløpet skal brukes til før måneden starter. Det kan stå som en egen reservepost, gå til et konkret sparemål eller settes av til en kjent utgift neste måned.