En budsjettmal i Excel for privat økonomi gir deg et sted å samle inntekter, regninger og daglige kjøp. Du trenger ikke ha erfaring med regneark. Begynn med én måned, noen få kategorier og beløp fra nettbanken. Målet er å se hva pengene skal dekke før du bruker dem. Deretter kan du sammenligne planen med det som faktisk gikk inn og ut av kontoen.

Slik bygger du en enkel budsjettmal i Excel

Åpne en tom arbeidsbok, og gi det første arket navn etter måneden du starter med. Skriv Kategori i celle A1, Budsjett i B1, Faktisk i C1 og Avvik i D1. En celle er ganske enkelt en rute i regnearket. Bokstaven viser kolonnen, mens tallet viser raden. Når du klikker på B2, står du derfor i kolonne B på rad 2.

Bruk én rad til hver inntekt eller utgift. Du kan for eksempel sette lønn på rad 2 og utgifter fra rad 5 og nedover. La inntekter og utgifter stå i hver sin del av arket, med en egen sum under hver del. Da ser du tydelig hvilke beløp som kommer inn, og hvilke som skal betales.

Marker kolonnene med beløp, og velg tallformat med to desimaler eller valutaformat med kroner. Skriv beløpene som tall, uten å taste inn «kr» i hver celle. Formateringen viser valutaen uten at du blander tekst og tall.

Velg kategorier for ditt private budsjett

Et privat budsjett bør gjenspeile hverdagen din, ikke ligne et komplisert regnskap. Start med kategorier som bolig, strøm, mat, transport, forsikring, abonnementer og fritid. Har du barn, kan barnehage, skolefritidsordning og aktiviteter få egne rader. Betaler du ned på lån, setter du av plass til hele beløpet som trekkes fra kontoen hver måned. Framtidskonto kan føres som en egen sparepost i budsjettet, med beløpet du planlegger å sette av hver måned.

Skill mellom faste og variable utgifter. Husleien er vanligvis kjent på forhånd, mens matinnkjøp og strøm kan variere. Dette skillet er nyttig når du skal vurdere hvilke poster du kan justere. En avtalt husleie lar seg sjelden endre fra én måned til den neste. Takeaway og småkjøp kan du ofte planlegge annerledes.

Unngå for mange kategorier i starten. Hvis hvert butikkbesøk krever fem vurderinger, blir registreringen fort tungvint. Du kan godt føre både vaskemiddel og middag under dagligvarer, så lenge du følger samme praksis gjennom måneden. Opprett heller en ny kategori senere hvis du trenger mer detaljert informasjon om bestemte kjøp.

Finn beløpene før du fyller ut planen

Bruk lønnsslippen og kontoutskriften som utgangspunkt for inntektene. Før opp det du får utbetalt etter skatt, ikke bruttolønnen. Hvis inntekten varierer, kan du planlegge ut fra et forsiktig anslag basert på tidligere utbetalinger. Unngå å basere betalingen av faste regninger på ekstravakter eller andre inntekter du ikke vet om du får.

Se deretter gjennom de siste månedene i nettbanken. Finn de faste trekkene først, og vurder så hva du vanligvis bruker på mat, transport og fritid. Et regneeksempel er en måned med 32 000 kr i inntekt og 28 500 kr i planlagte utbetalinger. Da gjenstår 3 500 kr som kan fordeles til sparing eller kommende regninger. Tallene er bare et eksempel, ikke et anbefalt nivå.

Husk utgifter som ikke kommer hver måned. En årlig regning på 6 000 kr tilsvarer en månedlig avsetning på 500 kr. Budsjett mal excel privat kan også romme en egen rad for hver årsregning, med avsetninger fordelt over 12 måneder. Skriv gjerne betalingsmåneden i kategorinavnet, slik at du husker når pengene må være tilgjengelige. Hvis regningen forfaller om kort tid og du ikke allerede har satt av penger, må du beregne et høyere beløp fram til forfall.

La enkle formler regne ut summene

Du trenger bare noen få formler for å bruke malen. I en norskspråklig utgave av Excel kan du summere cellene B5 til B14 med formelen =SUMMER(B5:B14). Klikk i cellen der summen skal stå, skriv formelen og trykk Enter. Hvis programmet ditt bruker engelske funksjonsnavn, heter funksjonen SUM. Tilpass celleområdet til radene du faktisk bruker.

Lag deretter en celle for inntekter minus utgifter. Dersom samlet inntekt står i B3 og samlede utgifter i B15, skriver du =B3-B15. Et positivt resultat betyr at deler av inntekten ennå ikke er fordelt. Et negativt resultat betyr at de planlagte utbetalingene er større enn inntekten. Da må du justere beløpene for at planen skal gå opp.

For en utgiftsrad kan du beregne avviket med =B5-C5. Har du budsjettert med 4 500 kr til mat og brukt 4 800 kr, blir avviket minus 300 kr. På inntektsrader kan du bruke motsatt regnerekkefølge, altså faktisk inntekt minus budsjettert inntekt. Da betyr et positivt avvik også der at du har mer penger tilgjengelig enn planlagt.

Følg opp kjøp og betalinger gjennom måneden

Sett av et fast tidspunkt hver uke til å oppdatere kolonnen Faktisk. Åpne nettbanken, se gjennom nye betalinger og legg beløpene til riktig kategori. Du trenger ikke registrere hver vare på kvitteringen. Det holder å samle kjøpene på samme måte fra uke til uke. Ta også med kortkjøp som ennå ikke er belastet kontoen dersom du kjenner beløpet, men pass på at de bare blir registrert én gang.

Vær særlig oppmerksom på overføringer mellom egne kontoer. Flytter du 2 000 kr fra brukskonto til sparekonto, er det ikke et forbrukskjøp. Du kan likevel føre beløpet som planlagt sparing for å vise at pengene er satt av til et annet formål. Betaling av kredittkortregningen skal heller ikke telles som en ny utgift hvis kjøpene allerede er registrert. Eventuelle renter og gebyrer må derimot tas med som egne utgifter.

Når måneden er ferdig, sammenligner du budsjettet med de faktiske beløpene. Se etter forskjeller som sier noe om hverdagen din. Hvis matutgiftene jevnlig overstiger anslaget, kan det være selve budsjettbeløpet som er for lavt. En enkelt større handel trenger ikke bety at du må endre den faste planen.

Hva gjør du når budsjettet går i minus?

Begynn med å kontrollere tallene. Er inntekten ført etter skatt? Har noen betalinger kommet med to ganger? Har en overføring mellom egne kontoer blitt behandlet som vanlig forbruk? Når registreringen stemmer, kan du vurdere om underskuddet skyldes en enkelt stor regning eller et vedvarende misforhold mellom inntekter og utgifter.

Gå først gjennom utgiftene du kan endre, for eksempel ubrukte abonnementer, planlagte innkjøp og restaurantbesøk. La nødvendige regninger stå med realistiske beløp. Å redusere dem på papiret får kanskje regnearket til å vise null, men gir deg ikke mer penger til å betale dem.

Hvis du fortsatt mangler penger til regninger som snart forfaller, bør du kontakte dem du skylder penger før betalingsfristen. Spør om mulige betalingsavtaler. Før avtalte beløp og nye forfallsdatoer inn i budsjettet, slik at neste måneds plan tar hensyn til det du faktisk skal betale.

Må du lage en ny budsjettmal hver måned?

Du trenger ikke bygge opp oppsettet på nytt hver måned. Kopier forrige måneds ark, gi kopien et nytt navn og behold kategoriene og formlene. Fjern de gamle beløpene i kolonnen Faktisk, og sjekk at planlagte inntekter og utgifter fortsatt passer.

Før du registrerer nye kjøp, kontrollerer du at summeringsformlene omfatter alle radene du bruker. Det gjelder særlig hvis du har lagt til en kategori nederst i arket. Sjekk også at engangsutgifter fra forrige måned ikke ligger igjen som faste poster i den nye planen.

Ta vare på de ferdige månedsarkene i samme arbeidsbok. Da kan du senere hente fram faktiske beløp for strøm, ferie eller bilhold når du skal planlegge nye måneder. Lagre også en egen sikkerhetskopi et annet sted, slik at du kan hente tilbake budsjettet hvis originalfilen blir slettet eller overskrevet ved en feil.