En nyttig budsjettmal viser mer enn hvor mye penger som går ut av kontoen. Den gir også oversikt over kostnader du har bundet deg til, utgifter du kan påvirke, og regninger som kommer senere. Et månedsbudsjett med plass til både faste trekk og ujevne utgifter gir et mer presist bilde av hva du har igjen til mat, fritid og sparing.

Velg en budsjettmal med plass til reelle kostnader

Du trenger ikke betale for en budsjettmal for å få et brukbart månedsbudsjett. Et enkelt regneark eller en notatbok kan holde, så lenge oppsettet passer økonomien din. Start med fire kolonner: budsjettpost, planlagt beløp, faktisk beløp og avvik. Da ser du både hva du trodde en utgift ville koste, og hva du endte med å betale. Avviket er forskjellen mellom disse beløpene.

Som inntekt fører du beløpet du får utbetalt etter skatt. Har du varierende lønn, bør faste regninger kunne dekkes av et forsiktig anslag, ikke av inntekten fra en måned med ekstra mange vakter. Feriepenger, tilbakebetalinger og tilfeldige inntekter bør stå separat. Ellers kan malen gi inntrykk av at du har mer å bruke hver måned enn du faktisk har.

Del utgiftene inn etter hvor faste eller påvirkelige de er, fremfor å samle alt under noen få brede overskrifter. En praktisk inndeling er:

• Faste regninger som husleie, forsikring og internett.
• Variable, nødvendige utgifter som mat, strøm og transport.
• Valgfrie kjøp som kafébesøk, underholdning og hobbyutstyr.
• Avsetninger til årsregninger, vedlikehold og andre fremtidige utgifter.

En egen post for småkjøp kan være nyttig i starten, men ikke la den bli en permanent samlepost. Når beløpet vokser, bør kjøpene fordeles på mer konkrete kategorier. Da ser du om pengene går til lunsj på jobb, spill, interiør eller andre ting du kan vurdere å bruke mindre på.

Regn faste regninger om til månedlige beløp

Faste kostnader er ikke nødvendigvis like store hver måned. Noen faktureres kvartalsvis, andre én gang i året. Derfor bør budsjettet vise både når regningen forfaller, og hvor mye du må sette av hver måned. En årlig forsikringsregning på for eksempel 6 000 kr tilsvarer en månedlig avsetning på 500 kr. Pengene står fortsatt på kontoen frem til forfall, men de er ikke tilgjengelige for andre kjøp.

Ta utgangspunkt i avtalene og fakturaene dine. Kontoutskriften viser hva som allerede er betalt, mens avtalen kan vise kommende prisendringer, gebyrer og bindingstid. For et abonnement bør du føre opp hele den løpende kostnaden, inkludert eventuelle tillegg. Bruker du bare introduksjonsprisen, blir årsbudsjettet misvisende dersom den ordinære prisen gjelder det meste av året.

Lån krever litt ekstra oppmerksomhet. Hele terminbeløpet belaster kontoen og må derfor inn i betalingsbudsjettet. Renter og gebyrer er kostnader ved lånet, mens avdrag reduserer gjelden. Har du bare plass til én linje i malen, bruker du hele terminbeløpet. Ønsker du mer detaljert oversikt, kan du føre renter, gebyrer og avdrag hver for seg.

Se også etter utgifter som hører sammen. Bilhold omfatter mer enn lånebetaling eller leasing. Parkering, bompasseringer, forsikring, service og dekk må også med i budsjettet. Tilsvarende kan en bolig med lav husleie ha andre utgifter som trekker månedsbeløpet opp. Sammenlign totalsummen, ikke bare den mest synlige regningen.

Bruk budsjettmalen til å styre mat og småkjøp

Variable utgifter trenger rammer som bygger på faktiske kjøp. Gå gjennom de siste to eller tre månedene og sorter transaksjonene. Skill gjerne dagligvarer fra takeaway og restaurantbesøk. Et høyt matbudsjett kan skyldes flere ulike vaner, og uten denne inndelingen blir det vanskelig å vite hva du skal endre. Husholdningsvarer kjøpt i matbutikken kan få en egen post dersom du ønsker et tydeligere bilde av selve matkostnadene. Økonomipulsen, som merkes i de daglige kjøpene og svingningene i forbruket, blir lettere å følge når utgiftene registreres jevnlig.

Et tenkt eksempel viser forskjellen mellom et ønske og en brukbar ramme. Har du brukt 5 400 kr på dagligvarer hver måned, innebærer et nytt budsjett på 3 000 kr en stor endring. Før du setter beløpet så lavt, må du vite hvilke kjøp som skal bort, og hva måltidene skal koste i stedet. En første ramme på 5 000 kr krever en reduksjon på 400 kr. Det gir deg et konkret beløp å planlegge ut fra, men er ikke nødvendigvis en passende ramme for din husholdning.

Fordel gjerne månedsrammen på ukene, men husk at en måned er lengre enn fire uker. En ramme på 5 000 kr tilsvarer omtrent 1 150 kr per uke gjennom året. Bruk ukebeløpet som en rettesnor, og la penger du ikke bruker én uke, dekke større innkjøp senere.

For småkjøp kan en samlet månedsgrense være enklere å følge enn mange detaljerte regler. Registrer likevel kjøpene underveis. Et lavt beløp per handel sier lite om totalsummen når kjøpet gjentas mange ganger. Budsjettmal og kontoutskrift bør sammenholdes jevnlig.

Sett av penger til utgifter som kommer sjeldnere

En budsjettsprekk skyldes ikke alltid at du har brukt for mye på hverdagsvarer. Kanskje mangler malen utgifter du visste ville komme, men ikke nøyaktig når. Gaver, reiser, utskifting av hvitevarer og vedlikehold er typiske eksempler. Sett av et månedlig beløp til slike poster, også i måneder uten tilhørende regninger.

Begynn med de neste tolv månedene. Skriv ned kjente beløp og lag forsiktige anslag for resten. Planlegger du å bruke 4 800 kr på gaver gjennom året, tilsvarer det 400 kr per måned. Et kjøp på 3 600 kr om seks måneder krever derimot at du setter av 600 kr per måned frem til kjøpet, dersom du ikke allerede har spart noe av beløpet. Tidspunktet betyr like mye som totalprisen.

Skill disse avsetningene fra en buffer for hendelser du ikke kan planlegge konkret. En regning for avtalt service er ikke en overraskelse, selv om beløpet varierer. En vaskemaskin som plutselig slutter å virke, er noe annet. Hvor stor buffer du trenger, avhenger blant annet av bolig, transportbehov, hvor stabil inntekten er, og hvor mye utstyr du selv må betale for å erstatte.

Bruk gjerne egne kontoer eller tydelige underkategorier for avsetningene. Når penger til årsregninger står sammen med penger til daglig bruk, kan saldoen gi inntrykk av at du har mer å bruke enn du har. Før over beløpene etter lønnsutbetaling. Har du allerede trukket avsetningen fra månedens disponible penger i budsjettet, må du passe på at regningen ikke trekkes fra en gang til når den betales. Registrer da betalingen mot den oppsparte avsetningen.

Kontroller prisendringer og juster neste måneds rammer

Kontroller budsjettet mot faktiske betalinger én gang i måneden. Sett av en fast stund etter at de fleste regningene er trukket. Sammenlign planlagt og faktisk beløp for hver post, og skriv en kort forklaring ved større avvik. «Strømregningen økte» gir mer nyttig informasjon enn bare et rødt tall. «Kjøpte sko som ikke var planlagt» viser at avviket har en annen årsak.

Et regneeksempel kan vise hvordan du kontrollerer at oppsettet går opp. Med en nettoinntekt på 32 000 kr, faste betalinger på 16 500 kr, variable utgifter på 8 000 kr og avsetninger på 4 000 kr står 3 500 kr igjen uten å være fordelt. Dette er et tenkt budsjett, ikke et forslag til hva husholdningen din bør bruke. Restbeløpet kan gå til ekstra nedbetaling, sparing eller andre prioriteringer.

Når en avtale øker i pris, bør du regne endringen om til årskostnad. En økning på 75 kr i måneden blir 900 kr i året. Undersøk hva du betaler for, om tillegg kan fjernes, og hvilke vilkår som gjelder ved endring eller oppsigelse. Ta også med eventuelle etableringsgebyrer hvis du vurderer å bytte avtale.

Juster neste måneds rammer når avvikene gjentar seg. Hvis transportposten overskrides tre måneder på rad fordi arbeidsreisen har endret seg, trenger den et nytt beløp. Før inn endringen, og trekk tilsvarende fra en annen post dersom inntekten er den samme.